Løkken

Forurensing

Avrenning fra Løkken gruveområde har lav pH og inneholder forhøyede nivåer av svovel, jern, aluminium og tungmetaller, da særlig kobber, sink og også noe kadmium. Vanntypen er korrosiv og dannet jernutfellinger.

Tiltaksområdet består av masser som er deponert fra den tidligere gruvedriften i området, såkalt veltemateriale som er lagt opp i gruvevelter. Massene består i tillegg til "rent gråberg", av svovelkis og metaller, i hovedsak kobber og sink. Slike deponier for veltemateriale er lagt opp både i dalsiden ned mot Løkken sentrum, rundt Fagerlivatnet samt mellom Bjørnlivatnet og Fagerlivatnet. Veltematerialet er også benyttet til oppbygging av en del veisystemer på Løkken.

Overvåking

Det har foregått systematisk overvåking av enkelte stasjoner helt siden 1972 (utløp Bjørnlivatnet). Storskala overvåking av avrenningssituasjonen har foregått siden 1992. Overvåkingsresultatene fra Raubekken tyder på et stabilt avtagende nivå i metallkonsentrasjoner i perioden etter nedleggelsen av gruvedrifta fram til i dag. Denne trenden er trolig et resultat av langtidseffekten av opphør av utslipp fra drifta, kombinert med forurensningsreduserende tiltak og naturlige prosesser.

Tidligere tiltak

Tidlig på 1990-tallet ble det etablert drensgrøfter og pumpesystem for å samle opp og separere tungmetallholdige avrenning fra veltene fra rent overflatevann. Grøftesystemet leder oppsamlet vann tilbake inn i gruvene, som igjen blir pumpet ut ved Wallenberg, kalket og sluppet ut i Fagerlivatnet.

Gruvesystemet utgjør en aktiv del av renseprosessen for avrenning fra området.  I 2009 ble det etablert en doseringsanlegg ved Fagerlivatnet som kalker utgående vann fra gruva. Fagerlivatnet fungerer som et utfellingsbasseng for kalkslam.

Det er gjort flere forsøk på å begrense avrenningen ved å dekke til slaggdeponiene (veltene) på Løkken. I 1973-74 ble veltene tildekket med morenemasse og myrjord, tilsådd og beplantet. I dag er Nordre velte og velta ved Gammelgruva delvis tilvokst, mens Søndre velte og Magnetittippen er omtrent vegetasjonsfri.

Hovedpunkter fra tiltaksplanen

Det er en løpende oppgave å vedlikeholde og iverksette nye forurensningsbegrensende tiltak for å redusere produksjon og avrenning fra gruveområdet. DMF har utarbeidet en tiltaksplan som beskriver planlagte tiltak. Den ble godkjent av Miljødirektoratet i februar 2014.

Tildekking av deponier og bortledning av vann

Forvitringsprosessene som foregår i gruveveltene avhenger av flere faktorer, blant annet tilgang til luft og vann. Ved nedbør eksponeres massene for vann som reagerer med svovelkisen og danner svovelsyre. Dette medfører utvasking av forvitringsproduktene som bidrar til forurensning av grunnvann og overflateresipienter nedstrøms slagghaugene. I den forbindelse skal det gjennomføres tiltak med tildekking og bortledning av rent overvann for å hindre infiltrasjon av nedbør i veltematerialet med videre spredning av blant annet kobber og andre tungmetaller.

Det foregår nå et arbeid med oppgradering av eksisterende rør- og grøftesystemer for avskjæring av rent overvann fra Løkken gruver i Meldal kommune. Rør- og grøftesystemet skal i hovedsak legges på sørsiden av Søndre Bergvelte som utgjør en av de største slagghaugene fra gruvevirksomheten på Løkkensiden. Hensikten med denne oppgraderingen er å lede rent overvann forbi slagghaugene. Deler av Søndre Bergvelte skal også planeres ut å tildekkes med asfalt. Tildekkingen er et ledd i å begrense avrenningen av kobber og andre metaller til grunnvann og elvesystemene nedstrøms (Raubekken og Orkla). Rent vann skal ledes ut i et bekkeløp på sørsiden av Søndre Bergvelte og videre til Raubekken. Figur 2 viser veltene på Løkkensiden som på sikt skal tildekkes. 

I tillegg skal det rehabiliteres en del av grøftesystem og oppsamlingssystem for sigevann som ble etablert tidlig på 1990-tallet.

Oppsamling og rensing av avrenning til Raubekken

Vi vil samle opp og rense vannet som strømmer ut i bunnen av bekkeleiet av Raubekken. Under bekkeløpet ligger det store volum av løsmasser over berggrunnen. Disse massene er som et reservoar for forurenset grunnvann som i enkelte områder ved Løkken sentrum fører metaller ut i Raubekken. Vi gjør tiltaksforsøk for å finne den optimale oppsamlingsmetoden og teknologi for rensing av dette vannet.

Sikring av avrenning fra deponerte masser ved og i Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet

Miljødirektoratet har satt krav om at forurensning fra Fagerlivatnet ikke skal spres til Bjørnlivatnet. For å innfri dette kravet er det nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak. Avrenning fra deponier rundt Fagerlivatnet skal reduseres ved tildekking, grøfter eller rensesystemer i grunnen. Sedimenter ved utløpet av Fagerlivatnet skal mudres for å øke deponivolumet og hindre utlekking av metaller som føres til Bjørnlivatnet. For å redusere transport av metaller fra Fagerlivatnet anbefales det å øke oppholdstiden i vannet ved å etablere flytende skillevegger i Fagerlivatnet. Det foreslås å åpne røret som går mellom Fagerli- og Bjørnlivatnet. Massene i grunnen mellom vannene vil rense vannstrømmen, ved å holde tilbake metaller (infiltrasjonsløsning). Det kan bli aktuelt å etablere et siste rensetrinn i grunnen ved Bjørnlivatnet ved behov for ytterligere rensing av grunnvann som drenerer mot vannet.

Ved Fagerlivatnet skal det også bygges et nytt kalkdoseringsanlegg som også inneholder et luftetrinn for å bedre kapasitet og renseeffekt i forhold til det anlegget som eksisterer i dag. Det bygges ny pumpestasjon i Wallenberg sjakt for å sikre trygg og effektiv drift ved utpumping av gruvevann.