Med bergrettigheter menes undersøkelsesrett og utvinningsrett. Mineralloven skiller mellom mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier.

Statens mineraler

Statens mineraler utgjør alle metaller med egenvekt 5 gram/cm³ eller høyere

  • herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirkonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Med unntak av alluvialt gull.
  • metallene titan og arsen, og malmer av disse
  • magnetkis og svovelkis

Grunneiers mineraler

Alle andre mineraler som ikke eies av staten, er grunneiers mineraler. Eksempler på dette er:

  • industrimineraler
  • naturstein
  • byggeråstoffer

GRUNNEIERS MINERALER

Samlet informasjon om leting, undersøkeles- og utvinningsrett til grunneiers mineraler.

Fri leterett

Enhver kan lete etter grunneiers mineraler, med de begrensninger som følger av mineralloven og annen lovgivning.

Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er nødvendige for å påvise mineralske forekomster. Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen.

Varsling

Leter plikter å varsle grunneieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes, jf. minerallovens § 10. Varsling kan skje muntlig eller skriftlig. Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle muntlig eller skriftlig, kan varsling skje ved kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet.

Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget, Finnmarkseiendommen som grunneier, fylkesmannen og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 51, varsles muntlig. Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest to uker før leting startes.

For å få undersøkelses- og/eller utvinningsrett til grunneiers mineraler kreves avtale med grunneier.

Ulike aktører fra grunneiere og bergindustri har utformet en standardavtale for leie av undersøkelses- og utvinningsrett, som kan tilpasses. Avtalen er tilgjengelig på Norsk Bergindustris hjemmeside.

Prøveuttak

Med prøveuttak menes uttak for å undersøke om forekomsten er drivverdig, og er begrenset til 2 000 m3 uttak, unntatt i særlige tilfeller. For å få tillatelse til å gjøre prøveuttak kreves tillatelse fra DMF, jf. mineralloven § 12. Grunneier, bruker av grunnen, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen gis anledning til å uttale seg før tillatelse innvilges.

Undersøker skal varsle DMF skriftlig minst 3 uker før arbeidene igangsettes. DMF skal varsle fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen.

For prøveuttak i Finnmark gjelder spesielle regler, jf. mineralloven § 17, 2.-6. ledd.

Ekspropriasjon

Dersom det ikke kommer til enighet om undersøkelser og drift på eiendom, kan man i følge mineralloven § 37 søke om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter.

Grunneieravtalen er tilgjengelig på Norsk Bergindustris hjemmeside.

https://www.norskbergindustri.no/nyheter/2018/norsk-bergindustris-grunneieravtale/

STATENS MINERALER - LETING OG UNDERSØKELSER

Samlet informasjon om leting og undersøkelsesrett etter statens mineraler.

Fri leterett - statens mineraler

Enhver har rett til å lete etter forekomster av statens mineraler, med de begrensninger som følger av mineralloven og annen lovgivning.

Det er begrensninger på hvor man fritt kan lete etter forekomster av statens mineraler jf mineralloven § 47. For nærmere informasjon om leterettens omfang, se varsel om undersøkelsesarbeid.

Hvis man finner en forekomst av statens mineraler som er verdifull, har man som leter ingen garanti for at det er en selv som får retten til forekomsten.

Varslingsplikt 

Leteren skal varsle grunneieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes. Varsling kan skje muntlig eller skriftlig. Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle muntlig eller skriftlig, kan varsling skje ved kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet.

Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget, Finnmarkseiendommen som grunneier, fylkesmannen og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 51, varsles muntlig. Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest to uker før leting startes.

En undersøkelsesrett er rett til nødvendige undersøkelser på et bestemt område for å vurdere om mineralforekomst kan være drivverdig. Rettigheten er ikke begrenset til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter og søke utvinningstillatelse på alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet.

Undersøkelsesrett kan fås ved søknad til DMF. Etter lovendring fra 1. juli 2021 kan undersøkelsesrett til statens mineraler bare tildeles foretak som er registrert i Foretaksregisteret, jf. mineralloven § 13 annet ledd.

For mer informasjon om skillet mellom leting og undersøkelse etter mineralloven, se varsel om undersøkelsesarbeid.

Undersøkelsesområdets størrelse og inngrep på annens grunn

En undersøkelsesrett kan gis på et område som maksimalt kan være på 10 km2, ingen side kan være kortere enn 1 km og undersøkelsesområdene må være parallelle med kartets rutenett i UTM-systemet.

Det er et generelt kompetansekrav for rettighetshaveren og andre som deltar i mineralvirksomhet, jf. § 6 a). Dette innebærer blant annet at undersøkelsesarbeider skal gjennomføres på en forsvarlig måte av kompetent personell. Med en undersøkelsesrett kan man utføre nødvendige inngrep i undersøkelsesområdet uten grunneiers tillatelse så lenge dette ikke gir skade av vesentlig betydning. For inngrep som kan medføre vesentlig skade må undersøker ha samtykke fra eier og bruker av grunnen. Hva som anses som vesentlig skade beror på en helhetsvurdering. Alminnelige aktiviteter som kjerneboringer og mindre prøver i overflaten kan man normalt gjøre uten grunneiers tillatelse. Større prøveuttak og større blottlegginger krever alltid grunneiers samtykke eller en ekspropriasjonstillatelse. De største inngrepene som knytter seg til undersøkelsesaktiviteter kommer ofte fra innfraktingen av utstyret som er nødvendig for undersøkelsesarbeidene. Undersøker må også forholde seg til øvrig lovgivning, bl.a. for transport i utmark kreves egen tillatelse etter lov om motorferdsel i utmark.

For undersøkelsesarbeider i Finnmark gjelder særskilte regler for varsling og søknad, jf. mineralloven § 17.

Prioritet

Undersøkers prioritet i et område er regnet fra det tidspunkt søknad om undersøkelsesrett kommer inn til DMF. Den med eldst undersøkelsesrett, har best prioritet. Flere undersøkere kan innvilges undersøkelsesrett innenfor samme undersøkelsesområde. Undersøker som ikke har best prioritet må ha samtykke fra undersøker med best prioritet eller den som har utvinningsrett for å gjøre undersøkelser i området.

Varslingsplikt

Undersøker har varslingsplikt før arbeid igangsettes. For mer informasjon se varsel om undersøkelsesarbeid.

Prøveuttak

Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra DMF. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Et prøveuttak kan ikke være større enn uttak av 2 000 m³ masse unntatt i særlige tilfeller.

Undersøkelsesrettens varighet

For at undersøkelsesrett skal opprettholdes, må undersøker betale en årlig avgift til staten.

Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den dagen søknaden er innvilget eller når forlenget frist som kan gis etter mineralloven § 23, er utløpt. Dersom flere har undersøkelsesrett i samme område, løper fristen på syv år først fra den dagen undersøkeren får best prioritet i undersøkelsesområdet.

Undersøker kan redusere størrelsen på undersøkelsesområdet i løpet av undersøkelsesrettens varighet. For at reduksjon av størrelsen skal få innvirkning på årsavgiften det påfølgende året, må reduksjonen gjøres før 31. desember. Undersøker kan selv redusere størrelsen på undersøkelsesområder via Min side.

KARANTENE VED OPPHØR AV UNDERSØKELSESRETT

Etter at en undersøkelsesrett opphører, kan ikke undersøker få ny undersøkelsesrett for samme område før det har gått 1 år fra den dagen undersøkelsesretten opphørte.

Krav til rapportering av undersøkelser

Undersøker skal sende undersøkelsesrapport, måledata og prøvemateriale til DMF når undersøkelsene er avsluttet og senest seks måneder etter at undersøkelsesretten er opphørt. Undersøker kan søke DMF om forlengelse av fristen, dersom det foreligger særlige grunner.

Rapporteringen skal være tilstrekkelig detaljert til at Direktoratet for mineralforvaltning kan foreta en selvstendig vurdering av materialet.

DMF offentliggjør ikke innlevert materiale mens rettigheten består.

Ekspropriasjon

Dersom grunneier ikke ønsker å tillate inngrep som kan gi skade av vesentlig betydning, kan det søkes om ekspropriasjon. Både undersøker og utvinner kan søke om ekspropriasjon, jf. mineralloven § 38.

HVA ER EN UNDERSØKELSESRETT?

Undersøkelsesrett til statens mineraler gir innehaveren rett til å foreta undersøkelser i grunnen for å vurdere om det finnes forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet, at den kan antas å være drivverdig eller å bli drivverdig, innen rimelig tid. Undersøkelsesrettens innhold gir mulighet for mer omfattende arbeid enn under leteretten. En type aktivitet som inngår i undersøkelsesretten er kjerneboring. Undersøkelser som medfører vesentlig skade forutsetter samtykke fra grunneier og bruker av grunnen. Undersøkeren har et objektivt erstatningsansvar for økonomiske skader som påføres eier av grunnen. Undersøkelsesretten omfatter også nødvendig tilgang til grunnen.

Et undersøkelsesområde kan maksimalt være 10 km2. Det skal ha form av en rettvinklet firkant hvor sidene er parallelle med hovedaksesystemet UTM i kartdatum EUREF89 i målestokk 1:50000.

Den lengste siden kan ikke være lenger enn 10 km og ingen side kan være kortere enn 1 km. Dette betyr at et undersøkelsesområde ikke kan være mindre enn 1 km2.

Det er ingen begrensinger i antallet undersøkelsesområder man kan søke om.

En undersøkelsesrett opphører når 7 år er gått fra den dagen den ble utferdiget, eller når forlenget frist som kan gis etter lovens § 23, er utløpt.

Mineralloven har innført en karantenebestemmelse. Denne innebærer at man ikke kan få ny undersøkelsesrett i samme undersøkelsesområde før det er gått 1 år etter at undersøkelsesretten opphørte.

Søknad om undersøkelsesrett er belagt med gebyr. Det koster kr 1000,- pr. område. Gebyr gjelder som årsavgift for det året undersøkelsesretten tildeles.

Årsavgift

For å beholde undersøkelsesretten skal det for hver påbegynt 10 000 m2 betales årsavgift til staten. Årsavgiftene skal betales forskuddsvis til DMF innen 15. januar. Blir avgiftene ikke betalt innen fristen, skal en tilleggsavgift på 50 % betales innen 30. april samme år. Rettigheten faller bort dersom tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen.

  • for det andre og tredje kalenderåret:      kr 10
  • for det fjerde og femte kalenderåret:      kr 30
  • for det sjette og sjuende kalenderåret:   kr 50

Ved forlengelse av undersøkelsesretten, jf. § 23, skal det betales kr 50 for hver påbegynt 10 000 m2.

For mutinger gitt etter bergverksloven beregnes alder for mutingen med utgangspunkt i datoen da mutingen ble utstedt. Mutingsbrev etter bergverksloven gir fra 01.01.2010 samme rett som undersøkelsesrett etter mineralloven og med samme prioritet som mutingsbrevet hadde etter bergverksloven.

For å beholde mutingsrett skal det for hver påbegynt 10 000 m2 betales årsavgift på kr 50 til staten.

Årsavgift betales til kontonr. 7694 05 05883. Innbetalingen merkes med rettighetshaver, hva innbetalingen gjelder og uttaksnavn/navn på rettighetsområde. Ved behov, kan melding med liste over hvilke rettigheter innbetalingen gjelder i tillegg sendes til post@dirmin.no.

Både undersøkelsesretter og utvinningsretter kan overdras, jf. mineralloven §§ 26 og 35. Overdragelse av mer enn 50 % av aksjene i et selskap, som innehar rettigheter til statens mineraler, likestilles med overdragelse av rettigheten i seg selv.

Begrensningen mot å ha mer enn en rettighet til ett og samme område, gjelder tilsvarende for overdragelse av rettigheter. Det vil si at en som allerede har en rettighet i et område, ikke kan kjøpe seg en annen rettighet i samme område.

En overdragelse av en undersøkelsesretter eller en utvinningsretter skal godkjennes av DMF. Søknad om overdragelsen skal oversendes DMF uten ugrunnet opphold, etter at avtale om overdragelse er inngått.

Rettigheter kan bare overdras til foretak som er registrert i Foretaksregisteret.

STATENS MINERALER - UTVINNINGSRETT

Samlet informasjon om utvinningsrett til statens mineraler.

Den som har en undersøkelsesrett med best prioritet kan søke om utvinningsrett etter mineralloven § 29.

For å kunne få utvinningsrett må søkeren kunne sannsynliggjøre å ha funnet en drivverdig forekomst av statens mineraler. Med drivverdig menes f.eks. om forekomsten er stor nok til å være interessant for en framtidig drift, om det er mulig å opprede den og om det finnes markeder for mulige produkter. Det kan gis utvinningsrett dersom søkeren sannsynliggjør at forekomsten kan bli drivverdig innen rimelig tid.

For å sannsynliggjøre drivverdighet må forekomstens rikholdighet, størrelse og beskaffenhet dokumenteres. Se mer informasjon om søknad om utvinningsrett her.

Utvinningsområdet skal være en rettvinklet firkant med mindre særlige grunner tilsier en annen form. Utvinningsområdet kan ikke ha flere enn fire hjørnepunkter. Ned i grunnen er grensene for utvinningsområdet loddrette. Utvinningsområdet skal ikke være større enn nødvendig for å dekke forekomstens sannsynlige strekning. Området skal ikke være større enn 1 km2. For inngrep i grunnen gjelder samme regler som for undersøkelser.

Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en mineralsk forekomst. For å kunne starte regulær drift på en forekomst kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og forurensningsloven, samt driftskonsesjon etter mineralloven.

Utvinningsretten skal tinglyses. Det er DMF som sørger for at utvinningsretten sendes til tinglysning.

Utvinningsrettens varighet

Utvinningsretten opphører når:

  • driftskonsesjon etter § 43 ikke er gitt etter 10 år fra den dagen utvinningsretten ble gitt,
  • uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn 10 år fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang,
  • forlenget frist etter § 34 er utløpt, eller
  • ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt

Ekspropriasjon

Dersom grunneier ikke aksepterer inngrep som kan gi skade av vesentlig betydning, kan det gis ekspropriasjonstillatelser etter mineralloven § 38. Dette gjelder både for innehaver av undersøkelsestillatelse og for innehaver av utvinningstillatelse. Det gjelder bare dersom fordelen for den som søker om ekspropriasjon og samfunnet er klart større enn den ulempen som inngrepet medfører for grunneier.

HVA ER EN UTVINNINGSRETT?

En utvinningsrett gir rett til utvinning av alle statens mineraler i utvinningsområdet. Grunneiers mineraler kan brytes så langt det er nødvendig for å utvinne statens mineraler. For å få utvinningsrett må det foreligge en undersøkelsesrett i samme navn og med første prioritet i samme område.

En utvinningsrett gir ikke rett til drift på forekomsten, men gir rett til å søke driftskonsesjon.

Et utvinningsområde skal ikke være større enn nødvendig for å dekke forekomstens sannsynlige utstrekning. Et område kan ikke være større enn 1 km2.

Utvinningsretten opphører når:

a. Driftskonsesjon etter § 43 ikke er gitt etter 10 år fra den dagen utvinningsretten ble gitt,
b. uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn 10 år fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang,
c. forlenget frist etter § 34 er utløpt, eller
d. ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt.

DMF kan forlenge fristen etter § 33 (utvinningsretten opphører) første ledd bokstav a og b med inntil 10 år av gangen.

For å beholde utvinningsrett til statens mineraler skal det for hver påbegynte 10 000 m2 betales kr 100 i årsavgift til staten. Årsavgift pr. område skal ikke være mindre enn kr 1000.

Søknad om utvinningsrett er belagt med gebyr. Det koster kr 10 000 pr. område. Dersom søknaden omfatter mer enn et område betales et tilleggsgebyr for hvert ekstra område med kr 500.

Utmål etter bergverksloven kapittel 4 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som utvinningsrett etter mineralloven. Fristen i § 33 første ledd bokstav a løper fra utstedelsen av utmålet.

Årsavgiften til staten er kr 100 pr. påbegynt 10 000 m2.

Årsavgift betales til kontonr. 7694 05 05883. Innbetalingen merkes med rettighetshaver, hva innbetalingen gjelder og uttaksnavn/navn på rettighetsområde. Ved behov, kan melding med liste over hvilke rettigheter innbetalingen gjelder i tillegg sendes til post@dirmin.no.

For lengdeutmål som er begrenset i fallretningen etter bergverksloven § 68 nr. 5 skal det betales årsavgift til staten med kr 100 for hver påbegynt 10 000 m2.

For lengdeutmål etter bergverksloven av 14.07.1842 skal det betales årsavgift til staten med kr 2000 pr. utmål.

Både undersøkelsesretter og utvinningsretter kan overdras, jf. mineralloven §§ 26 og 35. Overdragelse av mer enn 50 % av aksjene i et selskap, som innehar rettigheter til statens mineraler, likestilles med overdragelse av rettigheten i seg selv.

Begrensningen mot å ha mer enn en rettighet til ett og samme område, gjelder tilsvarende for overdragelse av rettigheter. Det vil si at en som allerede har en rettighet i et område, ikke kan kjøpe seg en annen rettighet i samme område.

En overdragelse av en undersøkelsesretter eller en utvinningsretter skal godkjennes av DMF. Søknad om overdragelsen skal oversendes DMF uten ugrunnet opphold, etter at avtale om overdragelse er inngått.

Rettigheter kan bare overdras til foretak som er registrert i Foretaksregisteret.