Sikring av farlige gruveåpninger etter drift på statens mineraler

Direktoratet gjennomfører sikring av farlige gruveåpninger. Hvert år bevilges penger over Direktoratets budsjett til sikring av gruveåpninger etter nedlagte malmbergverk.

Det finnes mange gamle gruveåpninger hvor selskapet som eide rettighetene og drev forekomsten ikke eksisterer. I slike tilfeller er det ikke hjemler i lovverket til å pålegge noen eierskap eller gjennomføre sikringer. Staten har påtatt seg sikring av farlige gruveåpninger som en samfunnsmessig fellesoppgave etter eierløse malmbergverk.

En prioriteringsliste for sikringsarbeider utarbeides etter å ha gjennomført befaring og vurdert farlighetsgrad for de enkelte gruveområdene. Totalt årlig sikringsomfang bestemmes av årlige bevilgninger.

Passering av sikringer

Passering eller forsering av sikringer som er satt opp i regi av Direktoratet er ulovlig uten etter spesiell tillatelse fra Direktoratet. Grunneier og andre brukere kan imidlertid få adgang til å forsere sikringene. Enhver bruk av tidligere gruverom skal avtales med grunneier eller rettighetshaver

Omfang av utført sikringsarbeid

Arbeidet med sikring av farlige gruveåpninger har pågått siden 1950. Det er registrert ca 480 gruveområder med en rekke åpninger. Det er satt opp til sammen ca. 85 000 meter nettinggjerde som sikring rundt et stort antall gruveåpninger i flere store gruveområder i Norge.

Til sammen har staten brukt ca. 35 mill. kroner til sikring av farlige gruveåpninger i Norge.