Kartlegging av forurensning fra gamle gruveområder

Generelt

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet) har kartlagt avrenning fra nedlagte bergverk etter pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) siden år 1988. Kartleggingen har først og fremst hatt som formål å etablere tilstrekkelig mengder data til å kunne ta kvalifiserte avgjørelser om og i hvilken grad tiltak bør gjennomføres, i tillegg til å kontrollere effekten av gjennomførte tiltak.

Måleserier følger det hydrologiske året som varer fra 01.09 ett år til 31.08 i påfølgende år. Måleutstyr og analyseutstyr utvikles kontinuerlig, og etter hvert har det blitt mulig å overføre verdier som pH, vannmengde, konduktivitet og vanntemperatur fra målestasjonene via web og sms. Datafangsten er kraftig forbedret med installasjon av blandproporsjonalt prøvetakingsutstyr med ICPM analyser i ISO godkjente laboratorier.

Avansert måleutstyr montert ved inntak kraftstasjon i Raubekken

Foto: Steinar Nilssen

Kartlegging gjennomføres av Direktoratet ved følgende nedlagte bergverk:

Sulitjelma

Direktoratet har gjennomført årlig miljøkartlegging i Sulitjelma siden 1998. Formålet med den pågående kartleggingen er oppfølging av tiltaket som ble ferdigstilt i november 2004. Måleperioden vil følge det hydrologiske året fra 01.09.2009. Måleprogrammet består av månedlig prøvetaking fra målepunkt i utløpet av Grunnstollen og fra målepunkt på Hellarmo ved utløpet av Langvann. I 2007 ble det installert vannmengdemåler som registrerer vannmengdene kontinuerlig og som er tilrettelagt for overføring av resultatene via GSM.

Installasjon av kontinuerlig vannmengdemåler i grunnstollen

Foto: Steinar Nilssen

NIVA registrerer vannmengdene sentralt via GSM og analyserer de månedlige prøvene.

Direktoratet har i tillegg til det årlige kartleggingsprogrammet gjennomført supplerende miljøkartlegging i Sulitjelma og vassdraget ned til Fauskefjorden. Denne kartleggingen har omfattet prøvetaking og analyser av sigevann fra andre kilder i Syd- og Nord-gruvefeltet, prøvetaking og analyser av tilløps-bekker og elver til Langvann, prøvetaking og analyser fra utløp av Langvann og Øvrevann og sjiktprøver i begge vannene. Sommeren 2008 utførte NIVA omfattende biologiske undersøkelser i vassdraget ned til Øvrevann.

Fisk tatt under biologiske undersøkelser i Langvann 2008

Foto: NIVA

Direktoratet kartlegger årlig for ca. kr 175 000 i Sulitjelma

I 2008 brukte vi i tillegg ca. kr 475 000 på supplerende undersøkelser

Løkken

Løkken gruver har en 333 år lang driftshistorie med start i 1654 og slutt i 1987. I hele driftsperioden, men også i tiden etter nedleggelsen i 1978, har samfunnet på Løkken med nær- og fjerntliggende resipienter vært sterkt påvirket av forurensningen fra gruvedriften. Forurensning av Orkla har hatt og har fortsatt stort fokus.

De siste eierne av gruvene på Løkken, Løkken Verk AS, fikk før nedleggelsen aksept fra Klif om at de kunne bruke gruverommene som permanent rensesystem. Offisielt startet rensingen da gruva ble fylt med vann i april i 1992. Det etablerte rensesystemet fungerte fint i ca. 10 år, men allerede i 2002 kom de første signalene om at systemet hadde store svakheter. I 2004 påla derfor Klif Nærings- og handelsdepartementet (NHD) å utarbeide forslag til ny tiltaksløsning for Løkken.

Direktoratet igangsatte allerede i 2005 et forsterket årlig kartleggingsprogram på Løkken. Målsettingen med det nye måleprogrammet var å øke kunnskapen om vann- og metallbalansen i området. For hver måleperiode har forbedret måleutstyr gitt økt kunnskap fra de enkelte forurensningskildene. pH, konduktivitet, vannmengde og temperatur overføres via web fra fire av nøkkelpunktene i systemet. Det gjelder inntak til Svorkmo kraftstasjon i Raubekken, utløp av Bjørnlivatnet, Wallenberg pumpestasjon og synk i Gammelgruva.

Målestasjon ved utløpet av Bjørnlivatnet        

Foto: Steinar Nilssen

Nytt kalkdoseringsanlegg ved Fagerlivatnet på Løkken.

Foto: Steinar Nilssen

Folldal

Gruvedrift i Folldal sentrum varte i ca. 250 år med opphør i 1968. Elva Folla er sterkt påvirket av gruvedriften og er fiskedød fra Folldal sentrum til sitt møte med elva Grimsa ca. 12 km fra det gamle avgangsdeponiet.

Som siste eier av gruveområdet gjennomførte Norsulfid AS oppryddingstiltak frem til eierskapet opphørte i perioden 1992-1994.

NIVA har gjennomført årlige kontrollundersøkelser i Folla siden 1960, og i perioden fra gjennomføringa av det siste tiltaket og frem til utgangen av 1998 uten å registrere positiv utvikling i elva.

På grunn av reglene for hjemfall i industrikonsesjonsloven av 1917 har NHD blitt eier av deler av det forurensede området i Folldal sentrum. Miljøverndepartementet (MD) har derfor pålagt NHD å gjennomføre tiltak for å bringe forurensningsmengden fra området til et nivå som gjør det mulig for fisken å reetablere seg i elva innen år 2010.

Direktoratet etablerte nytt grøftesystem i området i perioden 2005 til 2007. Sommeren 2006 startet vi et forsøk med anareob våtmark for å kartlegge om den kjemiske sammensetningen i vannet gjorde det mulig å etablere ett fullskala passivt rensesystem. Forsøkene har vist at et slikt rensesystem har store kapasitetsbegrensninger i perioder med mye vann og lav temperatur.

Direktoratet har hatt ansvar for den årlige miljøkartlegging i Folldal siden i 2001.

Mengdemålinger i utløp for samlet avrenning i Folldal sentrum

Foto: Steinar Nilssen

Direktoratet utfører kartlegging i Folldal for kr 350 000 årlig.

Hjerkinn

Tverrfjellet gruver på Hjerkinn i Dovre kommune (nedlagt i 1993) fikk uventet tidlig overløp i oktober 2008. Etter pålegg fra Klif og i samarbeid med Statsskog har Direktoratet kartlagt vannmengder og vannkvalitet frem til i september 2009. Avrenningen går direkte til Hjerkinndammen og videre til Folla. Klif krever videre oppfølging av avrenningen fra gruvene.

Målestasjon for gruvevann fra Tverrfjellet gruver

Foto: Steinar Nilssen

Direktoratet har forsket på muligheten for å rense gruvevannet ved bruk av ulike filterløsninger med produkter som granulert olivin og aktivt kull. Disse forsøkene ble avsluttet i oktober 2009.

Filter bygget opp av aktivt kull i jernbanestollen

Foto: Steinar Nilssen

Motstrøms olivinfilter til venstre og kontaktfilter olivin til høyre

Foto: Steinar Nilssen

Direktoratet har sikret og forsket for ca. kr 2 mill på Tverrfjellet i 2009.

Røros

Direktoratet gjennomfører årlig kartlegging av avrenningen fra Kongens gruve i Nordgruvfeltet til elva Orva. Målestasjonen ble reetablert ved Litlstugguvollen bru i år 2000. NVE eier og drifter målestasjonen. Prøvetaking og analyser utføres av Miljølaboratoriet. NIVA koordinerer og saksbehandler resultatene.

Direktoratet bruker ca. kr 100 000 årlige på miljøkartlegging i Nordgruvefeltet.

Kulturminnemyndighetene har definert store deler av Røros som verneverdig i tilknytning til verdensarven. Etter pålegg fra Klif gjennomførte Direktoratet omfattende tiltak i form av overdekning av avgangsdammen ved Kongens gruve i perioden 1995 til 2000. Kartleggingen har pågått kontinuerlig siden reetableringen av stasjonen i Orva for å følge opp tiltaket som ble avsluttet i 2005, men også for å registrere endringer som følge av etablering av fullskala våtmark i år 2006.

Fullskala våtmark ved Kongens gruver på Røros

Foto: Steinar Nilssen