Forurensning fra gammel gruvedrift
Ett av de største problemene ved de gamle nedlagte gruvene er forurensning av vann som renner gjennom deponier av veltemasser og slamavsetninger etter uttak av sulfidholdige malmer. Sulfidforekomstene inneholder en rekke grunnstoffer i varierende mengde. Foruten svovel og jern er kobber, sink, bly, kadmium og edelmetaller de mest vanlige.
Metallene i de uberørte sulfidmalmene er sterkt bundet i mineralet og tungt løselige i kontakt med vann.
Ved gruvedrift blir stadig større deler av mineraloverflaten eksponert for luft (oksygen). Sulfidmineralene blir utsatt for oksidasjon og blir ustabile. Resultatet blir vannløselige metallsulfater og syreproduksjon.
Avfallsprodukt som genereres fra produksjonsprosessen under gruvedrift kan for eksempel være svovelkisholdig gråberg fra selve uttaket i gruva eller avgang fra videreforedlingen i oppredningsprosessen.
Langt ut i forrige århundre ble avfallsproduktene oftest bare dumpet i terrenget i nærheten av gruveanlegget. Gråberg med malmrester ble lagt ut i tipper eller velter rett utenfor gruveåpningen. Avgang fra oppredningen ble ledet rett ut i naturen, til kunstig bygde basseng eller til nærmeste innsjø. Dette resulterte i kraftig tungmetallavrenning og stor skade i deler av de største vassdragene i landet.
Miljøtiltak og tilbakeføring etter avsluttet drift – eksempel 1
Et eksempel på miljøtiltak i forbindelse med nedleggelse av gruvedrift er Bidjovagge gruver i Finnmark. Her ble bygningene revet, slamdammene tildekket, kantene på dagbruddene avrundet og bruddene fylt med vann. Tippene av gråberg ble avrundet slik at de nå glir inn i landskapet.
Bidjovagge før og etter tiltak:
Foto: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Miljøtiltak og tilbakeføring etter avsluttet drift – eksempel 2
Avrenningen fra gruveanleggene ved Kjøli og Killingdal i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag skadet elva Gaula slik at den var fisketom over en strekning på 25 km i svært mange år.
Først etter at forurensningsbegrensende tiltak ble gjennomførte på disse to stedene ble øvre Gaula igjen fiskeførende.
Nedenfor ses Kjøli gruver i Holtålen kommune etter at tiltak er gjennomført. Tildekking av gråbergstipper ved Kjøli og den nærliggende Killingdal gruve har ført til redusert avrenning til Gaula–vassdraget.
Foto: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Vernet gruveavfall
Bildet under viser gruveavfall ved Storwartz gruve på Røros. Området er vernet som kulturminne, og det vil av den grunn ikke bli gjennomført miljøtiltak med hensyn på avrenning.
Tungmetallforurensing fra avrenningen på Storwartz utgjør ca. 2 tonn kobber pr. år til vassdraget.
Foto: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard