Sider - Krav til bedrifter

Bergmessig forsvarlig drift

Det er krav om bergmessig forsvarlig drift i forbindelse med uttak av alle mineralforekomster. Dette innebærer at driften må skje i samsvar med tilfredsstillende faglige standarder for den aktuelle type mineralvirksomhet. Det er grunnleggende at driften gjennomføres slik at ressursene utnyttes best mulig innenfor et godt tilpasset driftsopplegg, samtidig som omgivelsene og miljøet blir ivaretatt på en best mulig måte. Kravet til bergmessig forsvarlig drift kan også innebære at verdien av en mineralforekomst skal reflekteres i produktene. Verdifulle forekomster bør derfor ikke benyttes til for eksempel fyllmasse.

Meldepliktige uttak

Meldeplikten gjelder når det totale uttaket er over 500 m³ masse. Meldingen skal sendes inn til direktoratet minst 30 dager før oppstart av drift.

Direktoratet kan i særlige tilfeller kreve at driver fremlegger driftsplan for totaluttak mellom 500 m³ og 10 000 m³. Dette kan være aktuelt dersom de geologiske forholdene på stedet er kompliserte, uttaket skal skje i eller ved sårbare områder, eller dersom uttak vil innebære et ekstraordinært faremoment i forhold til de nærmeste omgivelsene. Direktoratet kan også bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent.

Unntak

Grensen på 500 m³ gjelder ikke for uttak av naturstein, noe som vil si at ethvert uttak av naturstein vil kreve driftskonsesjon, uansett størrelse. Se under.

Konsesjonspliktige uttak

Det er krav om konsesjon ved samlet uttak på mer enn 10 000 m³ masse. Konsesjon skal være gitt før driften igangsettes.

Grensen på 10 000 m³ gjelder ikke for uttak av naturstein, noe som vil si at ethvert uttak av naturstein vil kreve driftskonsesjon, uansett størrelse.

Driftskonsesjon kan kun gis til den som har utvinningsrett (utvinner). Dette gjelder både statens og grunneiers mineraler. I et område der det er søkere på både statens og grunneiers mineraler, regulerer ikke loven spørsmålet om hvem som skal gis driftskonsesjon. Spørsmålet om hvem som skal få driftskonsesjon avgjøres av konsesjonsmyndigheten, og avgjørelsen må tas på grunnlag av en helhetsvurdering.

Konsesjonssøknaden skal underlegges en skjønnsmessig prøving før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Det skal legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten. Begrepet «skikket» innebærer at det skal legges vekt på om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til en bergmessig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten.

Direktoratet kan sette vilkår i forbindelse med konsesjonen.

Vilkår for konsesjonen rettes mot innehaver av konsesjon enten dette er en person eller et selskap. Eventuelle vilkår kan også berøre forholdet mellom et selskap som søker konsesjon og andre selskaper i samme konsern. Vilkår kan tenkes å få virkning utenfor det området der mineraluttaket finner sted, for eksempel ved at deponering av skrotstein foregår utenfor konsesjonsområdet.

Ved tildeling av konsesjon skal det alltid fastsettes et område der konsesjonen gjelder. Konsesjonsområdet skal som hovedregel ikke være større enn området hvor tiltakshaveren har utvinningsrett, men kan være mindre enn utvinningsområdet. Konsesjonæren må uansett forholde seg til reguleringsvedtaket for områdene.

Søker skal sende inn driftsplan sammen med søknaden om driftskonsesjon.

Konsesjonen skal i utgangspunktet gis uten tidsbegrensning, men kan også tidsbegrenses.

Unntak

For prøveuttak av grunneiers og statens mineraler gjelder egne krav om tillatelse. Slike prøveuttak krever ikke driftskonsesjon.

Overgangsregler

Igangværende drift (pr. 01.01.2010) med konsesjon

Igangværende drift med konsesjon etter industrikonsesjonsloven, ervervskonsesjon etter kalkstensloven, kvartsloven og konsesjonsloven kan fortsette driften uten å søke driftskonsesjon etter mineralloven på de vilkår som gjelder etter gitt konsesjon.

Konsesjonsvilkår som strider mot denne lovens øvrige regler med unntak av § 45 første ledd, skal likevel vike. Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad endre vilkårene i konsesjonen. Direktoratet kan dersom særlige grunner tilsier det, likevel kreve at tiltakshaver søker driftskonsesjon.

Igangværende drift (pr. 01.01.2010) uten konsesjon

Igangværende drift uten konsesjon etter industrikonsesjonsloven, ervervskonsesjon etter kalkstensloven, kvartsloven og konsesjonsloven skal sende melding og driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning. Innen fem år fra lovens ikrafttredelse skal det søkes om driftskonsesjon.

Bergteknisk ansvarlig - kompetansekrav

Alle uttak av mineralske ressurser skal ha en person som er bergteknisk ansvarlig for driften.

Bergteknisk ansvarlig skal sørge for at:

· uttaket av forekomsten skjer på en bærekraftig måte

· driften til enhver tid skjer etter en ajourført og godkjent driftsplan

· driften skjer på en teknisk forsvarlig måte slik at hensynet til arbeidstakere, nærliggende bebyggelse og omgivelsene ellers ivaretas

Underjordsanlegg og større dagbrudd

Bergteknisk ansvarlig for virksomhet under jord (underjordsgruve) eller dagbruddsanlegg med en total årlig bergfangst på mer enn 1 million tonn, må ha eksamen på nivå med master of technology og med spesialisering innenfor drift på mineralske ressurser. Personer med annen teknisk utdanning på universitets- eller høyskolenivå av minst tre års varighet kan, etter søknad til Direktoratet, godkjennes som bergteknisk ansvarlig, dersom det kan godtgjøres at utdanningen gir nødvendig kompetanse.

Mindre dagbrudd

Bergteknisk ansvarlig for dagbruddsanlegg med en total årlig bergfangst på 1 million tonn eller mindre, må ha toårig fagskoleutdanning med fordypning i bergteknikk. Personer med annen teknisk utdanning kan, etter søknad til Direktoratet, godkjennes som bergteknisk ansvarlig dersom det kan godtgjøres at utdanningen gir nødvendig kompetanse.

Driftsplan

Driftsplan skal sendes til Direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal danne grunnlag for hvordan utvinning av forekomsten skal foregå og vil være et utgangspunkt for tilsynet med driften. For uttak mellom 500 m³ og 10 000 m³ er det normalt ikke behov for å kreve driftsplan fordi dette er en småskaladrift. Dersom det likevel viser seg å være behov for å ha en driftsplan, kan Direktoratet i særlige tilfeller kreve at det skal fremlegges en driftsplan. Det kan også bestemmes at driften ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent.

Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften.

Dersom det skulle vise seg at tiltakshaver ikke følger godkjent driftsplan i sin virksomhet, kan Direktoratet for mineralforvaltning gi nødvendige pålegg for å sikre at plan blir fulgt.

Kravet til driftsplan vil måtte tilpasses den enkelte forekomst og vil derfor variere i innhold. En driftsplan skal inneholde nødvendige kart og profiler hvor forekomsten og uttaket er tegnet opp, samt hvordan terrenget skal se ut etter at driften er avsluttet (avslutningsplan).

Driftsplanen skal også inneholde en beskrivelse av følgende forhold; driftsopplegget, beskrivelse av hvordan hensynet til natur og omgivelsene på stedet skal ivaretas og hvordan sikrings- og oppryddingsplikten skal ivaretas. Det skal utarbeides forskrifter til gruvekart. Disse vil bli utarbeidet i 2010.

Opplysninger om drift

Driver har plikt til å sende inn årlig driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning, og dette gjelder drift på både statens og grunneiers mineraler. Det er utarbeidet eget skjema for dette.

Sikringsplikt

Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak i hele driftsområdet. Sikringen skal utføres på en slik måte at virksomheten ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Sikringsplikten gjelder både mens driften pågår, herunder ved midlertidige driftsopphold, og etter at driften er avsluttet. Ved vurderingen av om noe medfører fare skal det tas utgangspunkt i om tiltaket utgjør et ekstraordinært faremoment sett i forhold til de øvrige forholdene på stedet.

Sikringsplikten for utvinner og driver omfatter også gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området, for eksempel som atkomst til malmen.

For undersøker er det kun egne arbeider som må sikres.

Utvinner og driver er også ansvarlig for å iverksette sikringstiltak for tidligere arbeider som er foretatt av andre.

Sikringsansvaret gjelder selv om tillatelsen etter loven har opphørt. Dette innebærer at undersøker, utvinner og driver må følge pålegg fra Direktoratet for mineralforvaltning om fremtidig vedlikehold av utførte sikringstiltak, noe som i så fall vil medføre at rettighetshaver kan få en aktivitetsplikt i lang tid etter at arbeidene er avsluttet og rettigheten bortfalt.

Driftsområdet skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Gode, varige løsninger kan være gjenstøping av hull og åpninger. Oppsetting av gjerder er aktuelt for større åpninger.

Det er gitt hjemmel i loven til å gi forskrift om sikringstiltak.

Direktoratet skal føre tilsyn med at sikringstiltakene er varige, og kan gi nødvendige pålegg om iverksettelse av nye sikringstiltak eller vedlikehold av eksisterende sikringstiltak.

Oppryddingsplikt

Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet. Slikt pålegg kan gis på eget initiativ fra Direktoratet eller etter initiativ fra for eksempel grunneier eller andre berørte.

Oppryddingsplikten påligger undersøker, utvinner og driver mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Kravet om at oppryddingen skal være «forsvarlig» kan innebære at oppryddingen skal skje suksessivt. Dette vil først og fremst være aktuelt på driftsstadiet, men kan også være aktuelt på undersøkelsesstadiet. Kravet om forsvarlig opprydding innebærer ikke at alt skal ryddes opp med en gang, men at opprydding først skal skje når en naturlig sammenhengende fase av arbeidet er avsluttet.

Direktoratet skal føre tilsyn med at undersøker, utvinner og driver overholder sin oppryddingsplikt.

Dekning av kostnader ved opprydding og sikring

Direktoratet kan pålegge undersøker, utvinner og driver å stille økonomisk sikkerhet for sikringstiltak og oppryddingstiltak. Formålet med bestemmelsen er å unngå at undersøker, utvinner og driver ikke avsetter midler til nødvendige sikringstiltak eller oppryddingstiltak eller unndrar seg plikten til å dekke kostnadene til dette. Direktoratet står fritt til å fastsette størrelsen på sikkerheten som ikke skal være større enn det som er nødvendig for å foreta nødvendige sikringstiltak eller forsvarlig opprydding.

Departementet kan fastsette forskrift om krav til sikkerhetsstillelse, herunder hvordan sikkerhetsstillelse skal skje (ikke klart des. 2009).

Overgangsregel

Igangværende virksomheter omfattes av denne bestemmelsen fem år fra minerallovens ikrafttredelse.

Erstatningsplikt

Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som arbeidene påfører grunnen, bygninger eller anlegg. Dette gjelder også for den ulempe som påføres grunneieren eller brukeren av grunnen, og omfatter både statens og grunneiers mineraler. For undersøker av forekomst av grunneiers mineraler kan erstatningsansvaret være regulert i avtale med grunneier.

Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn. Det skal holdes rettslig skjønn. Nødvendige utgifter med et skjønn dekkes normalt av leteren, undersøkeren og utvinneren.

Tilsyn

Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med at:

a) undersøkelse, herunder prøveuttak, og drift foregår på en bergfaglig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav.

b) vilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold av mineralloven overholdes

c) sikrings- og oppryddingsplikten etterleves

d) arbeider ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet.

Undersøkelser og rett til opplysninger ved tilsyn

Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilsyn ha uhindret tilgang til områder og anlegg og kunne foreta nødvendige undersøkelser av slike områder og anlegg.

Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for Direktoratet for mineralforvaltning opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet.

Hurtigstart