Grunneiers mineraler
De metallene og mineralene som staten ikke er eier av eier grunneieren. For å få lov til å undersøke og drive på slike forekomster må man skaffe seg avtale med grunneieren.
Det er imidlertid fri rett til å lete også etter grunneierens mineraler, men bare så lenge man ikke påfører grunnen skade av betydning. Ønsker man å undersøke grundigere på mulige forekomster av mineraler som er eid av grunneier, slik at man gjør mer en skade av betydning, må man ha avtale med grunneieren. Avtale med grunneier må man også ha dersom man ønsker å starte opp regulær drift på forekomsten.
Grunneieravtalen
Hvordan avtalen mellom grunneier og den som ønsker rettigheter til grunneiers mineraler skal være er det opp til avtalepartene å bestemme. Ulike aktører på grunneiersiden og bergindustrien har laget en standardavtale som de er enige om gir et godt grunnlag for videre forhandlinger.
Avtalen kan man få hos http://www.norskbergindustri.no
Ekspropriasjon
Dersom grunneier ikke ønsker å tillate undersøkelser og drift på sin eiendom kan man likevel få anledning til dette gjennom en ekspropriasjon. Dette følger av minerallovens § 37. Kravet for å kunne få tillatelse til ekspropriasjon er at fordelen med å ekspropriere er klart større en den ulempen som grunneieren lider ved ekspropriasjon.
Statens mineraler
Fri leterett
Alle og enhver har rett til å lete etter forekomster av statens mineraler på egen og andres grunn så lenge man ikke utfører inngrep i grunnen som kan gi skade av betydning. Hva er skade av betydning?
Det er vanskelig å gi en utfyllende forklaring på dette. Inngrep i grunnen som gir varige og synlige spor, som er mer enn bagatellmessige, vil som regel være skade av betydning. Hugst av skog likeså.
Det er begrensninger på hvor man fritt kan lete etter forekomster av statens mineraler jf minerallovens § 47.
Hvis man skulle være så heldige å finne en forekomst av statens mineraler som er verdifull har man som leter ingen garanti for at det er en selv som får retten til forekomsten. Derfor er det ytterst få om noen som bruker større ressurser på å lete etter mineraler uten å først ha sikret seg en undersøkelsestillatelse på området.
Undersøkelsestillatelse
En undersøkelsestillatelse til statens mineraler gis som en rett på et bestemt område og ikke som en rettighet til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter og søke utvinningstillatelse på alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet.
En undersøkelsestillatelse kan gis på et område som maksimalt kan være på 10 km2, ingen side kan være kortere enn 1 km og undersøkelsesområdene må være parallelle med kartets rutenett i UTM-systemet.
Dette betyr ikke at man i praksis ikke kan få rettigheter til større områder da man kan søke om og få undersøkelsestillatelser til et ubegrenset antall sammenhengende områder.
Undersøkelsestillatelsen har to viktige og ulike virkninger.
For det første kan en med undersøkelsestillatelse på statens mineraler utføre inngrep på annens grunn uten grunneiers tillatelse så lenge dette ikke gir skade av vesentlig betydning. Hvis vi husker fra leteretten så kan leteren ikke gjøre inngrep uten grunneiers tillatelse som kan gi skade av betydning (mineralloven § 19). Undersøkerens øvre grense er skade av vesentlig betydning. Undersøkeren kan altså gjøre mer omfattende inngrep uten grunneiers tillatelse.
Hva som ligger i skade av vesentlig betydning er vanskelig å definere eksakt. Alminnelige aktiviteter som kjerneboringer og mindre prøver i overflaten kan man normalt gjøre uten grunneiers tillatelse. Større prøveuttak og større blottlegginger krever alltid grunneiers samtykke eller en ekspropriasjonstillatelse. De største inngrepene som knytter seg til undersøkelsesaktiviteter kommer ofte fra innfraktingen av utstyret som er nødvendig for undersøkelsesarbeidene.
Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at transport i utmark krever en egen tillatelse etter lov om motorferdsel i utmark.
Dersom grunneier nekter å gi tillatelse til inngrep som gir større skade enn skade av vesentlig betydning kan innehaveren av undersøkelsestillatelsen få tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for inngrepene, men bare dersom man anser gevinsten av inngrepet som klart større enn den ulempen inngrepet skaper for grunneieren.
Undersøkelsesarbeider etter og på forekomster av statens mineraler kan komme opp i flere hundre millioner norske kroner for å bringe en forekomst fram til driftsstadiet.
Ingen vil bruke slike summer uten å ha en sikkerhet for at dersom man finner noe verdifullt så er det den som har brukt pengene som får lov til å drive ut forekomsten. Det kreves sikkerhet for investeringene.
Dette er den andre virkningen av en undersøkelsestillatelse. Det er et rettighetssystem som gir innehaveren av undersøkelsesretten med best prioritet eksklusiv rett framfor andre til å søke om utvinningstillatelse innenfor undersøkelsesområdet.
Utvinningstillatelse
Den som har en undersøkelsestillatelse med best prioritet har enerett til å søke om utvinningstillatelse etter minerallovens § 29.
For å kunne få utvinningstillatelse må søkeren kunne dokumentere å ha funnet en forekomst av statens mineraler, som er eller innen rimelig tid vil kunne bli drivverdig. For å være drivverdig må den som driver ut forekomsten gjøre dette med et økonomisk overskudd. Det er ikke et absolutt krav at forekomsten må være drivverdig pr. dato. Det kan også gis utvinningstillatelse dersom søkeren sannsynliggjør at utviklingen på mineralmarkedene innen for en kortere tidshorisont vil bli drivverdig.
For å kunne godgjøre drivverdighet må forekomstens utstrekning, geometri, gehalt og oppredbarhet dokumenteres. Dette er et omfattende krav som krever et omfattende forarbeid. Det vil som regel være krav til at forekomsten dokumenteres med kjerneboringer og at oppredbarheten dokumenteres med reelle testforsøk av prøveuttak.
Utvinningstillatelsen skal ikke være større enn at den dekker forekomsten. Utvinningsområdet gis og fastsettes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal ikke ha flere enn 4 hjørnepunkter, men trenger ikke å gå parallelt med UTM-systemet.
Innehaveren av utvinningstillatelsen har med denne fått en sikkerhet framfor andre til å kunne utvinne og nyttiggjøre seg forekomsten.
Innehaveren har ikke større rett til å gjøre inngrep i grunnen uten grunneiers tillatelse og utvinningstillatelsen gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en mineralsk forekomst.
For å kunne starte regulær drift på en forekomst kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven og forurensningsloven.
Ekspropriasjon
Dersom grunneier ikke aksepterer inngrep som kan gi skade av vesentlig betydning kan det gis ekspropriasjonstillatelser etter minerallovens § 38. Dette gjelder både for innehaver av undersøkelsestillatelse og for innehaver av utvinningstillatelse. Men bare dersom fordelen for den som søker om ekspropriasjon og samfunnet er klart større enn den ulempen som inngrepet medfører for grunneier.
Overdragelse av rettigheter til statens mineraler
Både undersøkelsestillatelser og utvinningstillatelser kan overdras jf. minerallovens §§ 26 og 35. Overdragelse av mer enn 50 % av aksjene i et selskap, som innehar rettigheter til statens mineraler, likestilles med overdragelse av rettigheten i seg selv.
Forbudet mot å ha mer enn en rettighet til ett og samme område i § 13 gjelder tilsvarende for overdragelse av rettigheter. Det vil si at en som allerede har en rettighet i et område, ikke kan kjøpe seg en annen rettighet i samme område. Også § 27 som sidestiller nærstående personer og selskaper gjelder tilsvarende.
En overdragelse av en undersøkelsestillatelse eller en utvinningstillatelse skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning jf. mineralloven §§ 26 og 35. Melding om overdragelsen skal oversendes Direktoratet uten ugrunnet opphold.