Spesielle regler i mineralloven som gjelder i Finnmark
For å sikre grunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse er det gitt en rekke regler for leting, undersøkelse og drift på mineralske ressurser som gjelder spesielt for Finnmark.
I minerallovens § 2.b er naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv positivt oppregnet som et av de områder som loven plikter å ivareta hensynet til.
Det er foreløpig ikke gitt spesielle regler for det samiske området utenfor Finnmark. Dette vil bli sett i sammenheng med utfallet av den sektorovergripende prosessen som pågår for det samiske området utenfor Finnmark (samerettsutvalget II).
Det samiske folket er anerkjent som et urfolk i Norge. Urfolk har et særlig folkerettslig vern etter flere folkerettlige rettskilder. Se for eksempel FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art. 27 og ILO konvensjon 169 som Norge har ratifisert.
Norges folkerettslige forpliktelser har en rettsvirkning også utover de spesielle reglene som er gitt for Finnmark. Det forutsettes i mineralloven at loven vil bli praktisert i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser, se minerallovens § 6.
Leteretten i Finnmark
Leteretten i Finnmark er den samme som leteretten i resten av landet. Det er egne regler for varsling av planlagt leting i Finnmark, se minerallovens § 10.
Undersøkelsesrett for statens mineraler i Finnmark.
I Finnmark er prosessen med å få rettigheter som undersøker delt i to jf minerallovens § 17. Undersøkelsestillatelsen gir to sett med rettigheter. For det første sikrer en undersøkelsestillatelse rettigheter vis a vis andre, slik at bare den som har undersøkelsestillatelse med best prioritet kan søke om utvinningstillatelse. For det andre gir undersøkelsestillatelsen utvidete rettigheter til inngrep i undersøkelsesfasen, i forhold til de rettigheter som alle har i letefasen.
I Finnmark gir undersøkelsestillatelsen i seg selv ikke utvidete rettigheter til fysiske inngrep i naturen utover det en allerede har som leter.
Derimot vil en ved å få undersøkelsesrett i Finnmark erverve de nødvendige rettigheter vis a vis andre, slik at en på sikt kan sikre seg retten til å få drive ut en eventuell drivverdig forekomst av statens mineraler.
For å få lov til å foreta undersøkelser som krever fysiske inngrep i naturen må en i tillegg ha en særskilt tillatelse til dette fra Direktoratet jf. Minerallovens § 17.
Undersøker skal når det søkes om særskilt tillatelse til inngrep framskaffe nødvendige opplysninger om de samiske interessene i det området der undersøkelsesarbeidene planlegges.
Ved behandlingen av søknaden skal grunneieren, Sametinget, kommunen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften høres.
Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn.
Dersom sametinget går i mot at søknaden innvilges skal søknaden sendes Nærings- og handelsdepartementet for avgjørelse.
Diverse andre tillatelser i Finnmark
§ 17.2-6 Gir viktige regler som gjelder tilsvarende for en rekke andre forhold. Dette er regler om at søker i rimelig utstrekning skal framskaffe informasjon om de samiske interessene i området som blir direkte berørt av undersøkelsesarbeidene, at søknaden skal på høring til grunneieren, Sametinget, kommunen, det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften, at søknaden kan avslås dersom hensynet til samiske interesser tilsier det, at det kan settes vilkår for en tillatelse og at søknaden må avgjøres av Nærings- og handelsdepartementet dersom Sametinget eller grunneier går i mot at søknaden skal innvilges.
Reglene i § 17.2-6 gjelder tilsvarende for søknader i Finnmark om: Prøveuttak etter § 20, ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter i forbindelse med undersøkelse og drift på mineralske ressurser § 40 og ved søknad om driftskonsesjon § 43.
Utvinningsrett til statens mineraler i Finnmark
Når det gjelder søknad om utvinningsrett i Finnmark minerallovens § 30 så gjelder hele § 17 tilsvarende. Det vil si at også her er retten delt i to. En del som gir rettigheter i forhold til andre og en del som gir rett til inngrep. For å kunne gjøre inngrepene må man ha særlig tillatelse fra direktoratet. I forkant av tildeling av særskilt tillatelse skal søknad om dette behandles i tråd med reglene i § 17.2-6.
Varslingsplikten i Finnmark
I forkant av eventuelle undersøkelsesarbeider skal undersøker i Finnmark, i tillegg til de som skal varsles etter de alminnelige varslingsregler, også skriftlig varsle Sametinget og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. reindriftsloven § 51, varsles muntlig. Se minerallovens § 18.
Forhøyet grunneieravgift i Finnmark
Etter minerallovens § 58 kan det i forskrift fastsettes en forhøyet grunneieravgift. Den forhøyete grunneieravgiften i Finnmark er på 0,25 % slik at grunneieravgiften totalt sett i Finnmark er på 0,75 %.